Nei, det er ikke jeg som har fått baby eller skal ha baby!
Når mine kollegaer eller venner har fått baby har jeg ofte pleid å lage et teppe til dem. Det er hyggelig å kunne bidra med noe jeg kan -og er flink til (man skal høre på selvskryt, for det kommer fra hjertet pleide min mormor å si ) :-)
Jeg synes det er hyggelig med familieforøkelser, kanskje spesielt siden jeg ikke har barn selv.
Jeg koser meg med arbeidet og de som får teppet pleier å sette pris på det. Noen ganger velger de farger og mønster selv, andre ganger tar jeg hele avgjørelsen.
De senere årene har det gått mye i diverse lappeteknikker, blant annet 100% håndsydde "double wedding ring". Det siste året har det blitt strikket og heklet tepper. Jeg fant ut at jeg måtte ha litt avveksling.
Først ut i 2012 var en kollega som fikk en jentebaby.... Hmmmm hjernen min spant rundt rosa nyanser, og lette iherdig etter et mønster som jeg både likte og som ville passe til en liten frøken. Jeg gikk på tomgang og fant ingen ting som fristet meg helt til en tidligere kollega kom opp med et supersøtt mønster til et lappeteppe som heter "I believe in pink" fra McCall's Quilting. Det var innertier!!
Jakten etter passende stoffer var i gang! Jeg visste nøyaktig hvor jeg skulle gå! Slagplanen og handlelisten var klar... Så kom det s t o r e sjokket...... WHAT! Quiltebutikken med det fantastiske stoffutvalget var lagt ned.... Krise og rådvillhet stod sannsynlig skrevet med store bokstaver i fjeset mitt mens jeg tuslet tilbake til bilen og kjørte hjem med uforrettet sak. Hva nå??
Dagen etter hadde jeg fått tenkt litt, og fant ut at det skulle vel la seg gjøre å finne n o e jeg kunne bruke, selv om jeg måtte gå flere steder (jeg handler ikke stoffer på nett). Var rundt på flere steder men hmneii, fant ikke noe som fristet. Til slutt gikk jeg på panduro-bare for å kikke. Jeg kom ut igjen med favnen full av tildastoffer og tom lommebok. Turen gikk rett hjem for å vaske og klippe stoffer til teppet! Livet var virkelig lyst og herlig igjen :-)
Noen dager senere så oversiden til dette teppet dagens lys. Her er det ikke montert eller quiltet, bare drapert over ryggen på sofaen. Det skal ennå lages en kant ytterst for å binde sammen forsiden og baksiden. Kanten er knæsjrosa med små hjerter. Blir omtrent som et skråbånd. Opprinnelig er det applikert masse blomster og sommerfugler på teppet, men da er det tenkt som et veggteppe. Siden dette var tenkt som et babyteppe dropper jeg applikasjonene og satser på noe skikkelig kul vattering gjort for hånd i stedet for.
Dessverre så ble jeg syk på denne tiden, så teppet ble aldri ferdigstilt. Den hyggelige kollegaen min fikk en skjønn pike -men dessverre ikke noe teppe, noe jeg var veldig lei meg for. Oversiden ligger her fortsatt... jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, det er for sent å gi det som gave til henne som skulle hatt det.... Det blir nok en råd med det ;-)
torsdag 2. mai 2013
onsdag 1. mai 2013
Re-in-garn-asjon
GRATULERER MED DAGEN, det er 1 MAI :-)
For mange mennesker er første mai tradisjonelt dagen for hagearbeid, eller for å gå i tog om man er politisk interessert... Det er sur vind og overskyet med litt regn utenfor stuevinduet mitt, men inne er det godt og varmt. Spesielt når jeg får en varm liten vofsejente som kommer og legger seg godt inntil for litt ekstra kos på formiddagen <3
Her i huset er det dagen for rein-garn-asjon.
Jeg fikk masse deilig bomullsgarn av min mor for mange år siden. Dette garnet skulle jeg da hekle meg en genser av. Jeg var ferdig med forstykket og hadde så vidt begynt på bakstykket da arbeidet ble liggende.
HJELP!!! Jeg hadde en UFO (UFerdig Objekt).. .Mitt rykte og min stolthet sto på spill.
Den ble liggende i mange år som en grønn haug med fryktelig dårlig samvittighet. Første mai -nye muligheter, jeg øyner håp!
Genseren var i årenes løp krympet kraftig der den lå i skapet..så jeg grep den grønne ufoen og hespetreet og satt i gang med å rekke opp hele stasen.
Det ble nok både en og to knuter på tråden underveis, men til slutt hadde jeg fire pene hesper liggende klare til å jobbes videre med.
Nå kommer den skumleste og samtidig morsomste delen av jobben. Nå skal hespene legges i vann. Noen sier kaldt andre sier varmt vann. Jeg bruker en stor bolle og håndlunkent vann. Legger hele hespen oppi slik at den har plass til å bevege seg litt. Ullgarn sier på en måte bare svupp og så er det rett igjen, mens i bomullsgarn trenger vannet litt mer tid på å trenge inn i fibrene skikkelig. Jeg rører forsiktig på det slik at jeg kan se om det retter seg ut.
Når garnet har rettet seg ut løfter jeg hespen opp av vannet etter ett av de knutepunktene jeg har laget og vrir forsiktig en del av vannet ut av hespen. Så henger jeg hele hespen opp til tørk over en klesklype satt fast på tørkestativet. Stativet står rett under varmepumpen så selv den tykkeste hespen er nok tørr i morgen. I løpet av dagen er jeg bortom og sjekker tørkingen og snur litt på hespene slik at ikke alt vannet må renne nederst i hespen...
Nå er det bare å vente på at garnet skal tørke og på at inspirasjonen til det grønne prosjektet skal komme tilbake.
For mange mennesker er første mai tradisjonelt dagen for hagearbeid, eller for å gå i tog om man er politisk interessert... Det er sur vind og overskyet med litt regn utenfor stuevinduet mitt, men inne er det godt og varmt. Spesielt når jeg får en varm liten vofsejente som kommer og legger seg godt inntil for litt ekstra kos på formiddagen <3
Her i huset er det dagen for rein-garn-asjon.
Jeg fikk masse deilig bomullsgarn av min mor for mange år siden. Dette garnet skulle jeg da hekle meg en genser av. Jeg var ferdig med forstykket og hadde så vidt begynt på bakstykket da arbeidet ble liggende.
HJELP!!! Jeg hadde en UFO (UFerdig Objekt).. .Mitt rykte og min stolthet sto på spill.
![]() |
| Hadde bestemt en ide å jobbe etter her, men den ble altså for trang etter en stund... :-( |
Den ble liggende i mange år som en grønn haug med fryktelig dårlig samvittighet. Første mai -nye muligheter, jeg øyner håp!
Genseren var i årenes løp krympet kraftig der den lå i skapet..så jeg grep den grønne ufoen og hespetreet og satt i gang med å rekke opp hele stasen.
Det ble nok både en og to knuter på tråden underveis, men til slutt hadde jeg fire pene hesper liggende klare til å jobbes videre med.
![]() |
| Knute på tråden blir det når du gjør stikk motsatt av det du vet du skal gjøre .... Note to self - IKKE tre garnet neste gang, ikke tre garnet ;-) |
![]() |
| Som du kan se oppe og nede på hespen har jeg bundet en tråd løst rundt for at ikke garnet skal bli en eneste stor vase igjen. |
![]() |
| Det ble litt ulik størrelse på hespene men det gjøre ikke noe. Den nest ytterst til høyre tilsvarer et 50 grams nøste. |
Nå kommer den skumleste og samtidig morsomste delen av jobben. Nå skal hespene legges i vann. Noen sier kaldt andre sier varmt vann. Jeg bruker en stor bolle og håndlunkent vann. Legger hele hespen oppi slik at den har plass til å bevege seg litt. Ullgarn sier på en måte bare svupp og så er det rett igjen, mens i bomullsgarn trenger vannet litt mer tid på å trenge inn i fibrene skikkelig. Jeg rører forsiktig på det slik at jeg kan se om det retter seg ut.
![]() |
| Nå til det som alltid føles litt skummelt.... Legg hele hespen i vann. |
Når garnet har rettet seg ut løfter jeg hespen opp av vannet etter ett av de knutepunktene jeg har laget og vrir forsiktig en del av vannet ut av hespen. Så henger jeg hele hespen opp til tørk over en klesklype satt fast på tørkestativet. Stativet står rett under varmepumpen så selv den tykkeste hespen er nok tørr i morgen. I løpet av dagen er jeg bortom og sjekker tørkingen og snur litt på hespene slik at ikke alt vannet må renne nederst i hespen...
![]() |
| Fire hesper pent hengt til tørk |
Fortsette eller ikke fortsette....
Lenge siden jeg har publisert noe her, alt for lenge. Vurderte faktisk en periode å slette hele bloggen, men klarte ikke helt det heller. Har hatt en litt tung høst- og vinterperiode, men ser lyst på tiden framover.
Har vel kommet fram til at jeg vil prøve å holde liv i bloggen en stund til. Men, jeg vil bruke den til å vise litt av hva jeg holder på med for tiden.
Har vel kommet fram til at jeg vil prøve å holde liv i bloggen en stund til. Men, jeg vil bruke den til å vise litt av hva jeg holder på med for tiden.
Denne vinteren har jeg vært tvunget til å være mye mer i ro enn jeg foretrekker selv pga en kranglete rygg og masse smerter. For å bøte litt på dette og få tankene vekk fra det som ikke er så kjekt har jeg hentet fram gamle kunster og strikkepinnene igjen. Det er blitt produsert en del i løpet av høsten og vinteren. Her får du et lite knippe bilder som viser hva jeg har drevet med.
![]() |
| Wingspan fra ravelry. Dette var gøy å få til! |
![]() |
| Setesdalskofte strikket til en nederlandsk venninne -dette ble en stor overraskelse ettersom hun ikke visste om at hun skulle få den. |
![]() |
| Skjerf/hals i broomstitch hekling |
![]() |
| Joda, jeg måtte strikke meg en ny Mariusgenser... Må være med på dilla jeg også. Men, for å ikke forsvinne i mengden av blå, hvite og røde Mariuser ble det beige med mønster i turkis flammegarn. |
![]() |
| Kontevotter i pelsullgarn fra Hifa. Jeg digger denne teknikken!! |
![]() |
| Vinterhals som ble litt annerledes enn den skulle... Ikke noe godt bilde, men den er veldig god og varm å bruke ;-) |
![]() |
| Jeg trengte å bli varm på beina om natten... NATTSOKKER er tingen! |
![]() |
| Første av to babytepper strikket i daisystitch, gave til en kollega som fikk tvillinger i mars 2012. |
Det største prosjektet jeg har på pinnene nå er en kofte til meg selv, etter det gamle Haukelikoftemønsteret til Sandnes garn. Jeg elsker å bygge om gamle mønstre slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Det har jeg gjort med denne også :-) Jeg er ferdig med å strikke alle delene, det gjenstår å feste tråder og strikke stolper og halslinning pluss monteringen. I løpet av helgen tenker jeg den er ferdig.
Når jeg er ferdig med denne koften er jeg på ingen måte arbeidsløs... var senest innom godtebutikken min i dag og kom hjem igjen med en pakke med Drops fabel i grå-blå farger til en jakke og rimelig, lysegult bomullsgarn til en sommertopp og evt en liten bolero til.
Etiketter:
daisystitch,
hekling,
kontstrikk,
strikking
Plassering:
Norge
torsdag 7. juni 2012
Anniversary...
Today I went up Stoltzekleiven for the 10th time, AND I have shaved off half the time I used the first time to the top... I'm really proud of myself today (at least a little bit). All this has happened from april 21 and until today... A friend of mine and I have a plan.... We're going to have a mini anniversary every 10th time, just enough to keep us going. If you wonder what or where Stoltzekleiven is you can look at one of my older entries from 22 april 2012.
søndag 3. juni 2012
I keep forgetting.... The box!
I needed a box for my gift... I kept forgetting that until it was too late and I had to wrap it in paper... Well here's the box -and how to make it!
You can make this box in any shape you want, but I will recommend that you start with a square or rectangular box to learn how to do it. I have made triangular boxes, boxes shaped like letters etc...
Start by drawing a rectangle (10 x15 cm) in the middle of the paper, and make sure the corners are 90* exactly!! This will be the bottom of your box.
Outside of the box: Cut the paper for the outside to fit the cardboard but add 1 cm to the edges all the way around except the short sides of the largest rectangles. See previous picture!Use adhesive tape to secure the corners of the box, on both top and bottom half before proceeding to the next step.
Apply glue to the backside of the giftingpaper for the top, all over the surface! Put the cardboard-top on the paper and smoothe the paper onto the cardboard. Pinch the corners and glue the tags from the small rectangel onto the large rectangle to keep the corners in shape. Glue the giftingpaper of the longest side over the tags.
Wrap the edge of the giftingpaper over the edge of the cardboard all the way around.
Make the bottom half in the same way.
The strip of cardboard you cut to fit on the inside of the box: Cut the giftingpaper large enough to cover the strip both on the front and backside.
Apply glue to the OUTSIDE of the strip of cardboard and put it inside the bottom half of the box. press the sides together so it makes a nice edge inside the box. Like this:
Try to make one or two before you decide to change the design, just to learn the ropes of it. You can make almost any shape of box that you desire. Only remember that the larger the box is, the heavier your cardboard will need to be as well. GOOD LUCK! If you have trouble, please let me know and I'll try to help you!
You will need:
- Some thin cardboard for the box
- Nice, thin giftpaper to cover the outside and inside of the box with (not cellophane)
- A stick of glue (the strong type)
- Some chlothpegs
- Scissors
- Ruler (preferably 30cm or longer)
- Pencil
- Some medium thick paper (at least 80g/square meter) to make the pattern for your box
Size: I chose to make one that will be 10cm wide x15cm long and 5cm high.
Pattern: Here you can use any kind of solid paper.Start by drawing a rectangle (10 x15 cm) in the middle of the paper, and make sure the corners are 90* exactly!! This will be the bottom of your box.
- Next you need to draw the sides, attached to the bottom. Make the sides 3 cm tall. Your drawing should now look like a "cross", see picture below.
![]() |
Top at the left, bottom at the right side, at the bottom the strip that will make the inside that the lid wil rest on.
|
- Draw a new line 0.5cm from the top, parallell to the top of each of the sides. This is where the lining will stop.
- For the top of the box, make an equal pattern, but the sides will only be 2 cm tall.
- Draw a rectangular strip of cardboard that's 4 cm wide and 49,5cm long. This should fit inside the bottom half of the box when finished.
- Cut out the pattern and transfer it to the cardboard. Cut out the pieces from the cardboard.
- The thicker the cardboard you use the more important is this step! Take a long, straight ruler and place it from "one corner" to the next (NOT diagonally). Take your scissors and use the tip of it to "scratch" the surface of the cardboard. Do this on all four sides.
- Bend the sides along the scratched lines (bend away from the scratched side!!), so the short sides meet to form a corner.
![]() |
Here you can see the silvercoloured paper for the lining glued to the green cardboard.
This picture also shows you how to draw the outer paper for the box, top and bottom half.
|
![]() |
| Tape the corners using as little tape as possible ;0) |
Wrap the edge of the giftingpaper over the edge of the cardboard all the way around.
Make the bottom half in the same way.
The strip of cardboard you cut to fit on the inside of the box: Cut the giftingpaper large enough to cover the strip both on the front and backside.
Glue the cardboard to the backside of the giftingpaper and cover both sides of it with the paper. When the glue has dried bend the corners so it will fit snugly into the bottom half of the box. Remember to leave a few mm so the edges will overlap in one corner. It should look something like this ;0) It actually looke a little bit bigger than the box, but I assure you it fits inside the box.
Apply glue to the OUTSIDE of the strip of cardboard and put it inside the bottom half of the box. press the sides together so it makes a nice edge inside the box. Like this:
When you have finished the top and the bottom half of the box it should look something like this:
When the glue has dried (about 15 minutes) You can use the box as it is or you can decorate it to suit your taste or what you want to put inside it. Before you put a lot of effort into decorating it further, make sure to try to fit the top and bottom together ;0)
Try to make one or two before you decide to change the design, just to learn the ropes of it. You can make almost any shape of box that you desire. Only remember that the larger the box is, the heavier your cardboard will need to be as well. GOOD LUCK! If you have trouble, please let me know and I'll try to help you!
mandag 21. mai 2012
Point of no return....
Long time noe see...
I've been quite busy since my last entry in this blog. Walking? Definitively! Been up Stoltzekleiven several times And been for a walk to Blåmanen and Rundemanen.. As a result of this my little companion, Poppy, got injured and "mom" was quite hysterical.
We vere heading for a nice, long sundaywalk from Fløien and everything was fine. First the weather changed as soon as we peered out from the entrance at the funicular. Thunder, -are we about to turn around and head for home? Nope! We're going!
Going from Fløien to "Brushytten" is quite steep and I only had to stop shortly twice to stretch my back a little. Progress, Yeayy! After a waffel (Poppy ate 2/3 of it) and some rest we went on towards Blåmanen.
Shortly from the top of the mountain I tell one of my friends "I wonder if I should put Poppy in my backpack for a while, she looks a little tired". They tell me we're only a short walk from the peek of the mountain so I decided to wait until we reach the top. Then disaster strikes! I'm stepping on a row of stones with Poppy just in front of me. I'm putting my leg forward stepping on the next stone when something spooks Poppy and she moves her little leg to the left under the stone I'm stepping on to. The stone tilts as I step on it and it smacks right down on her foot. SQUEEEEEK!!!!!! I could feel the chill running up and down my spine as I tried to get a grip on the dog so I could take a look at the damage, I COULD SEE BLOOD! Oh My God!!! My friend told me later "I never thought there could be so much sound in such a little dog!" I just tore off her wind- and waterproof jacket to get a better look at the damage, she wouldn't thread on her foot, was it broken? crushed?, torn off? -every possible disaster washed through my head at this point.
I put her in my backpack and we headed for civilsation again. We decided it would be better to continue the walk as this would probably be shorter than heading back the way we came up. After a while I stopped to check on the patient - my poor little sweetie! No, she wouldn't put much weight on the foot yet.....
Coming back to Fløien about an hour later I took her out of the backpack to check on her again, this time she tries to put some weight on her foot. Phew! Red alert goes down to orange level... Still I felt the need for a vet. Sunday = no vet for this kind of injury... Monday morning is soooo far away. First thing after work on monday I pick up Poppy at home and brings her to our regular vet who could tell me that I've been very, VERY lucky! Most probably, no broken bones! She probably "just" got pinched by the stone... Got some painkillers for her to speed up recovery. So hopefully, we are ready for Løvstakken may 26th.
I've been quite busy since my last entry in this blog. Walking? Definitively! Been up Stoltzekleiven several times And been for a walk to Blåmanen and Rundemanen.. As a result of this my little companion, Poppy, got injured and "mom" was quite hysterical.
We vere heading for a nice, long sundaywalk from Fløien and everything was fine. First the weather changed as soon as we peered out from the entrance at the funicular. Thunder, -are we about to turn around and head for home? Nope! We're going!
Going from Fløien to "Brushytten" is quite steep and I only had to stop shortly twice to stretch my back a little. Progress, Yeayy! After a waffel (Poppy ate 2/3 of it) and some rest we went on towards Blåmanen.
![]() |
| Almost at the top of Blåmanen, you can see part of Bergen and the mountain "Ulriken" -the highest of the 7 mountains around Bergen. |
Shortly from the top of the mountain I tell one of my friends "I wonder if I should put Poppy in my backpack for a while, she looks a little tired". They tell me we're only a short walk from the peek of the mountain so I decided to wait until we reach the top. Then disaster strikes! I'm stepping on a row of stones with Poppy just in front of me. I'm putting my leg forward stepping on the next stone when something spooks Poppy and she moves her little leg to the left under the stone I'm stepping on to. The stone tilts as I step on it and it smacks right down on her foot. SQUEEEEEK!!!!!! I could feel the chill running up and down my spine as I tried to get a grip on the dog so I could take a look at the damage, I COULD SEE BLOOD! Oh My God!!! My friend told me later "I never thought there could be so much sound in such a little dog!" I just tore off her wind- and waterproof jacket to get a better look at the damage, she wouldn't thread on her foot, was it broken? crushed?, torn off? -every possible disaster washed through my head at this point.
I put her in my backpack and we headed for civilsation again. We decided it would be better to continue the walk as this would probably be shorter than heading back the way we came up. After a while I stopped to check on the patient - my poor little sweetie! No, she wouldn't put much weight on the foot yet.....
![]() |
| This picture is taken at the same spot as the previous, but here you can see more of the mountain Ulriken. |
Coming back to Fløien about an hour later I took her out of the backpack to check on her again, this time she tries to put some weight on her foot. Phew! Red alert goes down to orange level... Still I felt the need for a vet. Sunday = no vet for this kind of injury... Monday morning is soooo far away. First thing after work on monday I pick up Poppy at home and brings her to our regular vet who could tell me that I've been very, VERY lucky! Most probably, no broken bones! She probably "just" got pinched by the stone... Got some painkillers for her to speed up recovery. So hopefully, we are ready for Løvstakken may 26th.
![]() |
| Finally at the top, just had time for one snapshot heading for town....The view is citycentre, Askøy and Sotra. |
fredag 4. mai 2012
Walking up one mountain and down another...
May 1th I went for a walk again, this time it was at "Damsgårdsfjellet" (344 moh). First of all: I've discovered that I really love to go for long walks in the mountains. I'm enjoying the nature, breathing more easily, getting away from the city and all the noise there and last but not least being able to think.
Now I have walked four of the seven mountains surrounding my city. Proud of myself? Oh, yes I am! This time we followed a small trail (suited for goats only) to the top. It was pretty steep. After a rest at the top we desided to take another route back to the civilisation, down Holafjellet. This is in the opposite direction of the 7-mountains walk.
I still haven't gotten to the point of making the box for my present, but I'll get there as soon as I'm not so busy. For the time being I'm struggeling to do everything I need to do instead of what I want to do.
Now I have walked four of the seven mountains surrounding my city. Proud of myself? Oh, yes I am! This time we followed a small trail (suited for goats only) to the top. It was pretty steep. After a rest at the top we desided to take another route back to the civilisation, down Holafjellet. This is in the opposite direction of the 7-mountains walk.
I still haven't gotten to the point of making the box for my present, but I'll get there as soon as I'm not so busy. For the time being I'm struggeling to do everything I need to do instead of what I want to do.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





























